Samojeden

Norsk standard

Svensk historikk / standard

Dansk historikk / standard

Vi bruker mye tid i skog og mark, det elsker de jo, men jeg har jobbet litt med andre  ting også med hundene mine. Vi trener for eksempel både agility, søk, lydighet og sirkusøvelser. De elsker å jobbe, men jeg ser jo stor forskjell på de fem jeg har hatt. Emma kunne for eksempel gå en perfekt runde på agilitybanen, men etter en stund er hun lei, så det er viktig å gi seg mens det er på topp ! Hun elsket å jobbe for godbiter og hadde en utrolig nese når det gjelder å finne stien hvis vi "gikk oss bort" på tur. Med sin utrolige psyke hadde Emma egnet seg fantastisk til å jobbe med mennesker, type terapihund etc. Hun taklet alle mennesker og koste gjerne med alle. Emma var med meg når jeg holdt hundekurs og viste frem sirkuskunster til alles jubel. Hun var språksterk, så vi brukte henne også til å møte usikre eller "språksvake" hunder på kurs. Dessuten har hun vært med meg på skolebesøk når jeg har snakket om hvordan barn skal håndtere hunder. Hun er nå bortet, men minnet hennes vil vi ha med oss bestandig. Hun har oppdratt både barn, barnebarn og oldebarn med sitt tydelige språk og var den selvfølgelige lederen hjemme i flokken.

Lille derimot har mer energi, vi kaller henne "frøken rundt-omkring". I skogen springer hun kontinuerlig, men passer likevel på hvor vi er og hun elsker å være først i skiløypa. Hun og jeg var på ukes-kurs den sommeren hun var et år og da jobbet vi ca. 6 timer pr. dag. Først 3-4 timer søk, så på agilitybanen i 2-3 timer. Når de andre hundene var utslitt utover dagen, var hun "helt med". Hun viste seg å ha talent for rundering (søk etter personer i terrenget). Etter 2-3 dagers jobbing søkte hun i terrenget etter en gjemt person, markerte funn til meg ved å komme med løsbitt i munnen, og viste meg så hvor personen var. Ikke over veldig store distanser, men likevel var det en flott prestasjon ! Det eneste hun kunne før vi reiste var apportering. Med sin fart og spenst gjorde hun det bra på agilitybanen også, men vi måtte roe oss ned innimellom, ellers tok hun helt av. Hun er av den oppfinnsomme typen og det meste skal testes. Dører, skap, søplebøtter åpnes, hun skal igrunnen putte nesa si i det meste.............. Til fortvilelse noen ganger, men mest til latter og glede. Hun har underholdt oss mang en gang med sin oppfinnsomhet, glede og iver. Hun har også blitt en voksen dame etterhvert, men er fortsatt veldig ung til sinns og full av liv og spillopper.

3. generasjon hjemme hos oss er Ruby, datter av Lille og Emma sitt barnebarn. Hun ble selv mor sommeren 2008, 3 år gammel og det var 4. generasjon samojed her i huset. Hun er en myk, behagelig type som er full av fart ute, men har veldig lite stress i seg. Hun er kjapp og spenstig og egner seg ypperlig til å trene agility. Hun er den som kommer snikende "bakveien" opp på fanget i sofakroken, sånn er det å være nederst på rangstigen........artig å se hvor ulike de tre individene er selv om de er i slekt. Selvfølgelig ser man likheter, men alle har sin personlighet og sine ting man blir glad i.

Etter dette har både Conny og Daisy (halvsøstre) som er døtre av Aurora også kommet i huset og de har også sine personligheter. Gøy å se hvor ulike de er selv om det er "tjukke slekta".

Jeg holder hundekurs 2-4 ganger i året for andre hundeeiere, så dessverre begrenser tiden min muligheten til målrettet trening, men jeg tror samojeden egner seg flott til både søk/redningshunder og agility på et høyt nivå. Med motivasjon og glede som stikkord i treningen tror jeg man kan komme relativt langt innen de fleste grener, litt avhengig av personlighet og iver selvfølgelig. Det viktigste er likevel at vi aktiviserer hundene våre litt i hverdagen og har det gøy med det ! Glede og samarbeid er to viktige ord for meg, og jeg ser at hundene  trives når de får bruke hodet litt også, og ikke bare kroppen.

Samtidig som samojeden er full av fart når det skjer noe, har de også en vidunderlig evne til å slappe av. I huset er de rolige og alle mine hunder har vært med meg på jobb gjennom hele oppveksten (jeg sitter på kontor). Der slapper de helt av og sparer energien til vi kommer hjem. Jeg har lært  dem at dørstokken til gangen er "grensen" for hvor de får gå og det har aldri vært noe problem. De holder seg innenfor der, selv om dørene står åpne. Hvis folk prater til dem legger de seg på ryggen for å få kos, hvis ikke bryr de seg ikke spesielt om dem.

Samojeden er ikke noen vakthund så for dere som ønsker noen til å passe huset er ikke samojed det rette. Alle blir møtt med logrende haler hos oss, jeg tror faktisk at eventuelle innbruddstyver hadde blitt det også.............. Ute i terrenget bryr mine samojeder seg ikke spesielt mye om de tobente vi møter, og det er lettvint. Ikke alle mennesker er like glad i hunder........... Det eneste jeg ser som en liten ulempe for meg med samojeden er at de har noe jaktinnstinkt, ikke ekstremt, men helt klart tilstedeværende. Jeg slipper ikke mine hunder løs på tur i nærheten av veien, det tar jeg ikke sjansen på. Hvis vi går på et dyr er de ikke lette å nå inn til. (men det gjelder jo mange hunder, ikke bare samojeden). Jeg ser også at de har lettere for å ta seg en tur når de løse sammen. Ruby synes det er stas å få narret med seg mor på en liten jakttur.......................Kattejakt hvis muligheten byr seg er spennende, men når katten stoppet og freste stoppet Emma også og bare snuste på den på avstand, så den store "killeren" ser det ikke ut til at hun er heldigvis !

Etter min mening er samojeden med sitt glade og sosiale vesen en ypperlig familiehund for en turglad familie !!

Nå får det være nok, men hvis noen har lyst til å vite mer om samojeden og treffe hundene våre er dere velkommen til en hundeprat !

Hilsen Gro