PÅ FUNKSJONSANALYSE MED SAMOJED |
Jeg
fikk oppfordring om å skrive noen ord om dette, og den tar jeg. Som
instruktør og interessert hundemenneske har jeg lenge lurt på hvordan
denne testen blir gjennomført. For en del typiske ”brukshundraser” er
godkjent funksjonsanalyse et krav til avlsdyr, og det hender at jeg får
spørsmål rundt dette. Terminliste finner man på NKK sine
internettsider, og reglene for hvordan prøven skal gjennomføres får man
tilsendt fra NKK hvis man ringer og spør. (hunden må være mellom 2 og 4
år for å bli testet) Jeg og Emma troppet opp på
rottweilerklubben sin prøve i Trøgstad. Der var det bare schæfere og
rottweilere og min lille hvite pelsdott. Det var i grunnen fredelig til vi
dukket opp. Da ble det full alarm, tydelig at Emma skilte seg ut fra
resten. Hun tok det hele med stoisk ro, og bare tittet på ”bråkmakerne”.
Siden jeg aldri hadde vært med på dette før ville jeg gjerne se på et
par hunder før det var vår tur, og det var helt i orden. Alle som ville
fikk bli med ut i skogen for å titte. I
hovedsak er prøven inndelt som følger: MENTALE
EGENSKAPER A)
SOSIALE
FUNKSJONER:
B)
JAKTFUNKSJONEN:
C)
FORSVARSFUNKSJONEN
D)
NERVEKONSTITUSJON
Totalt
17 øvelser der det spratt opp figuranter rett ved hunden, bråkte fælt,
for filler langs bakken, kom truende utkledde ”spøkelser” imot og
lignende. Hunden
kunne godt reagere på disse tingene, men de skulle avreagere etterpå ved
å sjekke opp det som var skummelt. Poeng fra 1 til 5 ble gitt på hver
enkelt øvelse, og på en del av dem var det stryk hvis man fikk 1 eller
5. Det vil si at det var ikke om å gjøre og få høyest mulig poengsum.
På mange av øvelsene var det best å være ”midt på treet”. Det
var to dommere og en stevneleder som forklarte deg hva du skulle gjøre på
de ulike øvelsene. Prøven tok ca. en time per hund, og etter hver enkelt
ekvipasje diskuterte dommerne seg i mellom før de leste opp resultatene.
De hadde lov til å bedømme maksimum 8 hunder per dag. Før
Emma og jeg skulle til pers småpratet jeg og stevnelederen litt på
veien. Han tittet på den søte lille frøkna og sa til meg at jeg måtte
huske at hunden var like mye verdt selv om hun strøk på prøven. Jeg var
jo selvfølgelig enig med han i det, og tenkte med meg selv at det skulle
bare mangle. Tror ikke de hadde ventet at Emma var så rolig og
avbalansert nei, de fikk seg nok en stor overraskelse. Kommentaren
fra dommeren etterpå var at det var den første samojeden han hadde bedømt,
og at hun var en meget selvsikker, avbalansert hund som ikke viste
antydning til aggresjon og som avreagerte meget kjapt. Dessuten hadde hun
meget høy terskel for skudd/støy og redsel. Jeg
visste jo en del om dette etter å ha levd med Emma i snart 4 år og det
var litt artig at testen viste det samme. Jeg har aldri opplevd at Emma
har vært redd noe som helst, ikke en gang i puberteten. Hun kan godt
legge seg på rygg for mennesker eller andre hunder i en hilsesituasjon,
men det er det en trygg hund som tør å gjøre. En usikker hund ville
ikke våget det. Hun er typen som står med labbene på verandarekkverket
for å følge med på nyttårsrakettene, og som synes alle mennesker er OK
uansett om de er fulle, rare, store eller små. Ikke uten grunn kalles hun
for ”Personligheten”. Jeg håper det er mange samojeder med en psyke
som den Emma har. Det gjør samojeden til en ypperlig familiehund og en
artig, allsidig brukshund. Vi har testet både lydighet, agility og søk,
og hun kan egentlig brukes til det meste. Aller best liker hun seg i skog
og mark, og hun er den ivrigste fiskeren av alle ”gutta” ! Hun sitter
på ytterste punkt og venter utålmodig på at fisken skal bite. Til å
begynne med stupte hun uti når fisken nærmet seg land, men det har hun
forstått at ikke er noe lurt (sure gubber som mista noen fisk). Nå
venter hun spent til den blir dratt på land og skal være med å slikke
og ”stelle” den. Vel, nok om Emma. Nå bare venter vi på at hun skal
bli mamma i juni, og gleder oss stort. Vi ønsker oss en Emma-datter. En
liten advarsel til slutt. Jeg tok med Emma på funksjonsanalyse fordi jeg
visste at hun ville takle det. Jeg tror ikke det er like lurt å gjøre
dette med en forsiktig hund. Noen av øvelsene var ganske truende, og jeg
ser ingen vits i å skremme vettet av noen. Det viktigste er jo hvordan
hundene våre fungerer hjemme i hverdagen, og en prøve som dette gir jo
bare et øyeblikksbilde. Likevel var det litt artig å vise dommerne at
den lille samojeden var like bra mentalt som de typiske brukshundene. Hilsen Gro Moe-Gumø og Dragviken’s Because I love You (Emma)
Liten
og lur, Emma på tur……………
|